Hva utløser krav om miljøkartlegging ved rehabilitering og riving?

Hva sier regelverket?

Kravet til miljøkartlegging er forankret i byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 9 om ytre miljø, og har sammenheng med avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall og kapittel 14A om betong og tegl fra riveprosjekter.

Etter TEK17 § 9-7 skal det, ved gjennomføring av tiltak i eksisterende byggverk, foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall etter avfallsforskriften. Det samme gjelder andre bygningsfraksjoner som avfallsforskriften stiller krav om å fjerne, som betong og tegl som kan inneholde PCB.

Et viktig poeng mange overser: plikten til å kartlegge farlig avfall er ikke begrenset til de mest omfattende tiltakene – alle tiltak i eksisterende byggverk må kartlegges for farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som skal fjernes. Kartleggingsplikten er altså mer omfattende enn plikten til å utarbeide en formell miljøsaneringsbeskrivelse, som først gjelder ved større inngrep.

Når kreves det en egen miljøsaneringsbeskrivelse?

For de mest omfattende tiltakene – typisk rehabilitering, hovedombygging og riving i høyere tiltaksklasser – skal kartleggingen dokumenteres i en egen miljøsaneringsbeskrivelse. Denne skal minst inneholde opplysninger om blant annet:

• Hvem som har utført kartleggingen, og når
• Byggeår og tidligere bruk av bygget, dersom dette er kjent
• Resultater av representative materialprøver og analyser
• Forekomst og mengde av farlig avfall, fordelt på type
• Hvor i byggverket det farlige avfallet befinner seg

Kartleggingen skal danne grunnlag for en forsvarlig håndtering av avfallet, slik at det ikke skader mennesker, dyr eller ytre miljø under rivingen.

Hvilke stoffer ser man typisk etter?

Eldre bygg – særlig fra perioden 1950–1990 – inneholder ofte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke var forbudt da bygget ble oppført, men som i dag krever spesiell håndtering. Typiske funn omfatter:

• Asbest – i tak, rørisolasjon, fliselim, vinylbelegg og fasadeplater
• PCB – i fugemasser, isolerglassruter, maling og elektriske komponenter
• Ftalater – i myknere i gulvbelegg, lister og vinduskitt
• Tungmetaller – som bly og kadmium i maling og betong
• Klorparafiner – i enkelte typer belegg og fuger

Uten en systematisk kartlegging risikerer man at slike stoffer oppdages først under selve rivingen – noe som kan stanse arbeidet, gi uforsvarlig eksponering for arbeidere, og føre til at avfallet håndteres feil.

Hva skjer hvis kartlegging ikke er gjort?

Manglende eller mangelfull miljøkartlegging kan få flere konsekvenser:

• Byggesaksmessig: Kommunen kan stanse arbeidet eller kreve at kartlegging gjennomføres før tiltaket kan fortsette.
• Avfallshåndtering: Farlig avfall som ikke er identifisert kan bli feilsortert og sendt til ordinære mottak, noe som er ulovlig og kan medføre gebyrer.
• HMS: Arbeidere kan eksponeres for helsefarlige stoffer som asbest eller PCB uten nødvendige verneriktiltak.
• Økonomi: Uforutsette funn midt i et prosjekt gir ofte forsinkelser og fordyrende tilleggsarbeid, sammenlignet med om kartleggingen var gjort på forhånd.

Hvem kan utføre miljøkartlegging?

Miljøkartlegging bør utføres av foretak med relevant kompetanse på farlig avfall og miljøgifter i bygningsmaterialer, som kan dokumentere kartleggingen på en måte som tilfredsstiller kravene i TEK17 og avfallsforskriften.

Kokkersvold AS hjelper deg med miljøkartleggingen

Kokkersvold AS har lang erfaring med miljøkartlegging av bygg og konstruksjoner som skal rives eller rehabiliteres, og har spesialkompetanse på farlig avfall, asbest og håndtering av dette. Vi hjelper deg med å avklare om ditt prosjekt utløser krav om kartlegging, gjennomfører kartleggingen og utarbeider nødvendig dokumentasjon – slik at byggesaken går trygt og effektivt videre.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om miljøkartlegging, eller har behov for å få gjennomført dette i forbindelse med ditt prosjekt.