Hva er ombrukskartlegging?

Ombrukskartlegging er en systematisk gjennomgang av et bygg for å identifisere bygningsdeler og komponenter som kan tas ut, bevares og brukes på nytt – enten i samme prosjekt, i et annet byggeprosjekt, eller via et ombruksmarked. Formålet er å redusere mengden byggavfall og utnytte ressursene i eksisterende bygningsmasse bedre, i tråd med en mer sirkulær byggenæring.

Hva sier regelverket?

Kravet er hjemlet i TEK17 § 9-7, som etter revisjonen i 2023 omfatter både farlig avfall og materialer egnet for ombruk. Ved gjennomføring av tiltak i eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall etter avfallsforskriften – det samme gjelder bygningsfraksjoner som er egnet for ombruk.

Kravet til en egen, formell rapport er noe mer avgrenset: for søknadspliktige tiltak som faller inn under § 9-6 første ledd bokstav b til d, skal det for eksisterende boligblokk og yrkesbygning kartlegges om noen av bygningsfraksjonene som skal fjernes er egnet for ombruk, og det skal utarbeides en egen rapport fra ombrukskartleggingen.

I tillegg stiller TEK17 § 9-5 andre ledd krav om at nye bygg skal prosjekteres og bygges slik at de er tilrettelagt for senere demontering, innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme – et krav som skal gjøre fremtidig ombruk enklere.

Hva skal rapporten inneholde?

En ombrukskartleggingsrapport skal som et minimum dokumentere:

• Hvem som har utført kartleggingen, og når
• Kommune, gårds- og bruksnummer
• Byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
• Forekomst, mengde og type materialer eller bygningsfraksjoner som er egnet for ombruk
• En vurdering av restlevetiden til de aktuelle komponentene

Hvilke prosjekter omfattes?

Kravet til egen rapport gjelder i praksis for søknadspliktige rehabiliterings- og riveprosjekter av en viss størrelse i eksisterende boligblokker og yrkesbygg. Selve kartleggingsplikten – å vurdere hvilke bygningsdeler som kan utgjøre farlig avfall eller er egnet for ombruk – gjelder derimot mer generelt ved tiltak i eksisterende byggverk, uavhengig av tiltaksklasse.

Typiske bygningsdeler og komponenter som ofte vurderes for ombruk:

• Dører, vinduer og innredning
• Takstein, fasademateriale og kledning
• Stål- og trekonstruksjoner
• Tekniske installasjoner som armatur og ventilasjonskomponenter
• Murstein, betongelementer og andre robuste bygningsdeler

Hvorfor er dette viktig – utover å oppfylle kravet?

I Norge rives det mellom 10.000 og 20.000 bygninger hvert år, ofte med fullt brukbare komponenter som fortsatt har god restlevetid. God ombrukskartlegging bidrar til:

• Reduserte klimagassutslipp, siden ombruk krever langt mindre energi enn produksjon av nye materialer
• Lavere avfallsmengder, og mindre behov for deponering
• Mulige kostnadsbesparelser, ved at brukte materialer kan være rimeligere enn nye
• Dokumentert bærekraft, noe som blir stadig viktigere i anbud, finansiering og sertifiseringsordninger som BREEAM

Hva skjer hvis kartlegging ikke gjennomføres?

Manglende ombrukskartlegging kan medføre at søknadspliktige tiltak ikke tilfredsstiller kravene i TEK17, med den konsekvens at kommunen kan kreve dette rettet opp før tiltaket kan gjennomføres. I tillegg mister man muligheten til å utnytte ombrukbare ressurser i bygget – noe som både er en miljømessig og potensielt økonomisk mulighet som går tapt.

Kokkersvold AS hjelper deg med ombrukskartleggingen

Kokkersvold AS har lang erfaring med kartlegging av bygg og konstruksjoner i forbindelse med rehabilitering og riving, og kjenner godt til regelverket knyttet til både miljøkartlegging og ombrukskartlegging. Vi hjelper deg med å avklare om prosjektet ditt utløser krav om ombrukskartlegging, gjennomfører kartleggingen på stedet og utarbeider den dokumentasjonen som kreves.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om ombrukskartlegging, eller har behov for å få gjennomført dette i forbindelse med ditt prosjekt.

---